På skulen jobbar me no med fordypningsemne. Mi problemstilling er: korleis er Jane Austen sine kvinneideal i romanane sett i forhold til kvinneideal i dag.
Til no har eg lest bøkene Fornuft og følelse og Stolthet og fordom og begynnt å samle stoff og informasjon til å kunne svare på problemstillinga. Eg kjem til å sjå ein del meir på haldningar kvinnene hadde til giftemål, og kjem til å plukke ut forskjellige eksempel frå romanane til Jane Austen.
tirsdag 9. februar 2010
torsdag 26. november 2009
Fortuna
Gi et kort sammendrag av boka.
Abraham er nettopp blitt student, og nyter studenttilværelsen. Han studerer medisin, men så møter han Fru Meinich, som mener at Abraham bør gifte seg med datteren hennes, Clara. Abraham blir lett påvirket av hva folk sier han bør gjøre, så snart er de forlovet. Fru Meinich mener også at medisin er et for langt studium, og at Abraham heller bør studere Jus.
I hjembyen til Abraham tar faren, Carsten Løvdahl over en fabrikk, Fortuna. Abraham og kona Clara, som er nygifte, flytter inn på loftet i huset til foreldrene, og Abraham blir daglig leder på Fortuna.
Les om romanen her og her. Hva mener Jostein Solland med at boka gir eksempler på "glokalisering"?
Romanen Fortuna gir oss et innblikk på hva som kan skje med oss mennesker når vi lar oss styre av makt og penger. I boken ser vi at bedriften var en arbeidsplass for mange arbeidere, og mange investerte pengene sine i selskapet. Konkursen rammet altså ikke få personer, så å si hele byen ble påvirket, alle utenom banksjefen.
I den ene artikkelen nevnes det at boka speiler verdenssituasjonen. På hvilken måte kan man si at den gjør det?
Boken speiler finanskrisen kan man si. Finanskrisen startet med at bankene i USA lånte ut penger til amerikanerne slik at de kunne bygge seg hus. Men bankene lånte ut større beløp enn det amerikanerne kunne betale tilbake. Det endte jo med at bankene satt igjen med husene, og de måtte selge dem for mindre enn det de var verdt. Bankene tapte store summer på dette, noe som påvirker hele økonomisituasjonen i verden.
Nevn kort de viktigste personene, hva kjennetegner dem?
Professor Løvdahl, Abraham Løvdahl og hans kone Clara kan sies å være noen av de viktigste personene i Fortuna.
Professor Løvdahl er en høyt respektert mann.
Abraham Løvdahl er professor Løvdahls sønn. Han ser opp til sin far, og lar seg sterkt lede av andre.
Clara er gift med Abraham Løvdahl. Etter bryllupet viser det seg at Clara ikke er helt slik som Abraham trodde hun var. Hun har store humørsvinginger, noe som gjør at hun og Abraham opplever store problemer i forholdet. Clara og professor Løvdahl får derimot et veldig nært forhold.
Hvilke miljøer og sosiale klasser skildres i boka?
Handlingen i boken går foran seg i en by her i Norge. De fleste hovedpersonene er i overklassen, men vi får også innblikk fra arbeiderklassen. Romanen skildrer hvordan de forskjellige sosiale klassen reagerer på den økonomiske krisen, og hvilke konsekvenser det får for arbeiderne, som må ta støyten fra overklassen.
Vi kan si at boka er typisk for realismen (noe som kjennetegnet mange romaner i perioden 1870-1890, på hvilken måte?
Fortuna har mange likhetstrekk med realismen.
Kilder:
Fortuna av Alexander Kielland
http://www.stavanger-chamber.no/index.cfm?id=258403
Fakta ark fortuna ( link her http://docs.google.com/View?id=dhqjd29q_922gnpqj6cf )
Abraham er nettopp blitt student, og nyter studenttilværelsen. Han studerer medisin, men så møter han Fru Meinich, som mener at Abraham bør gifte seg med datteren hennes, Clara. Abraham blir lett påvirket av hva folk sier han bør gjøre, så snart er de forlovet. Fru Meinich mener også at medisin er et for langt studium, og at Abraham heller bør studere Jus.
I hjembyen til Abraham tar faren, Carsten Løvdahl over en fabrikk, Fortuna. Abraham og kona Clara, som er nygifte, flytter inn på loftet i huset til foreldrene, og Abraham blir daglig leder på Fortuna.
Les om romanen her og her. Hva mener Jostein Solland med at boka gir eksempler på "glokalisering"?
Romanen Fortuna gir oss et innblikk på hva som kan skje med oss mennesker når vi lar oss styre av makt og penger. I boken ser vi at bedriften var en arbeidsplass for mange arbeidere, og mange investerte pengene sine i selskapet. Konkursen rammet altså ikke få personer, så å si hele byen ble påvirket, alle utenom banksjefen.
I den ene artikkelen nevnes det at boka speiler verdenssituasjonen. På hvilken måte kan man si at den gjør det?
Boken speiler finanskrisen kan man si. Finanskrisen startet med at bankene i USA lånte ut penger til amerikanerne slik at de kunne bygge seg hus. Men bankene lånte ut større beløp enn det amerikanerne kunne betale tilbake. Det endte jo med at bankene satt igjen med husene, og de måtte selge dem for mindre enn det de var verdt. Bankene tapte store summer på dette, noe som påvirker hele økonomisituasjonen i verden.
Nevn kort de viktigste personene, hva kjennetegner dem?
Professor Løvdahl, Abraham Løvdahl og hans kone Clara kan sies å være noen av de viktigste personene i Fortuna.
Professor Løvdahl er en høyt respektert mann.
Abraham Løvdahl er professor Løvdahls sønn. Han ser opp til sin far, og lar seg sterkt lede av andre.
Clara er gift med Abraham Løvdahl. Etter bryllupet viser det seg at Clara ikke er helt slik som Abraham trodde hun var. Hun har store humørsvinginger, noe som gjør at hun og Abraham opplever store problemer i forholdet. Clara og professor Løvdahl får derimot et veldig nært forhold.
Hvilke miljøer og sosiale klasser skildres i boka?
Handlingen i boken går foran seg i en by her i Norge. De fleste hovedpersonene er i overklassen, men vi får også innblikk fra arbeiderklassen. Romanen skildrer hvordan de forskjellige sosiale klassen reagerer på den økonomiske krisen, og hvilke konsekvenser det får for arbeiderne, som må ta støyten fra overklassen.
Vi kan si at boka er typisk for realismen (noe som kjennetegnet mange romaner i perioden 1870-1890, på hvilken måte?
Fortuna har mange likhetstrekk med realismen.
Kilder:
Fortuna av Alexander Kielland
http://www.stavanger-chamber.no/index.cfm?id=258403
Fakta ark fortuna ( link her http://docs.google.com/View?id=dhqjd29q_922gnpqj6cf )
tirsdag 17. november 2009
Folkevise - Torjusdøtrene
Denne folkevisen finnes i alle de nordiske landene. I Norge mangler slutten på visa, men de som sang henne, fortalte hvordan det gikk til slutt. Folkeviser ble alltid fremført med sang. Kjennetegn på folkeviser er at de er lange med mange vers og folk kan dem som regel utenat.
Folkevisa handler om en mann som har to døtre. Han prøver å få de med seg i kirken, men de vil ikke stå opp. Videre står det bare om den ene datteren, Kari. Hun står opp til slutt, kler seg fint og pynter seg, så rir hun bort til kirken. På vei bort møter hun noen fanter eller røvere. De spør om hun vil gifte seg, eller om hun vil dø. Jenta svarer at hun ikke vil gifte seg med han, og så deler han hodet hennes i to. Røverne angrer etterpå, og det hele ender med at far til Kari brenner røverne inne i en badstue.
Det er enderim i denne folkevisa som f. eks. "ri'e - bie" og "bekkje - rekkjer".
Forfatteren er ukjent, som vanlig i folkedikting. Visen har gått gjennom mange generasjoner på folkemunne, så ingen vet hvor visen opprinnelig kommer fra. Dette er en episk folkevise. Handlingsgangen blir fremstilt på en konstaterende måte og uten vurderinger, med raske sceneskifter og sterk konsentrering om de viktigste hendelsene.
Moralen i folkevisa er ar du ikke skal drepe.
Kilder: Signatur - tekstsamlingen
Folkevisa handler om en mann som har to døtre. Han prøver å få de med seg i kirken, men de vil ikke stå opp. Videre står det bare om den ene datteren, Kari. Hun står opp til slutt, kler seg fint og pynter seg, så rir hun bort til kirken. På vei bort møter hun noen fanter eller røvere. De spør om hun vil gifte seg, eller om hun vil dø. Jenta svarer at hun ikke vil gifte seg med han, og så deler han hodet hennes i to. Røverne angrer etterpå, og det hele ender med at far til Kari brenner røverne inne i en badstue.
Det er enderim i denne folkevisa som f. eks. "ri'e - bie" og "bekkje - rekkjer".
Forfatteren er ukjent, som vanlig i folkedikting. Visen har gått gjennom mange generasjoner på folkemunne, så ingen vet hvor visen opprinnelig kommer fra. Dette er en episk folkevise. Handlingsgangen blir fremstilt på en konstaterende måte og uten vurderinger, med raske sceneskifter og sterk konsentrering om de viktigste hendelsene.
Moralen i folkevisa er ar du ikke skal drepe.
Kilder: Signatur - tekstsamlingen
Prinsessa som ingen kunne målbinde
Prinsessen som ingen kunne målbinde er et folkeeventyr som ble samlet inn av Asbjørnsen og Moe. Et ekte folkeeventyr er en fortelling av ukjent opprinnelse. Typiske eventyrtrekk er ingen tids- og stedsbestemmelse, faste navn og typer, gjentakelser, 3, 5, 7 eller 12, sjelden mer en to personer samtidig. De fleste eventyr begynner også med en standardinnledning, som f. eks. "Det var en gang.." eller "Østenfor sol og vestenfor måne..". De fleste eventyr har moral som f. eks. at den kloke og smarte vinner til slutt.
I dette eventyret finner man mange ting som påviser at dette er et eventyr. Bruker 3 brødre, 7 gjenstander. Tretallsregelen blir som sagt brukt, gjentakelser og ikke minst moralen kommer tydelig frem. Den kloke og smarte vinner til slutt. Standardinnledning " Det var en gang.." .
Eventyret begynner med at brødrene Per, Pål og Askeladden skulle ut og friste lykken, og se om de kunne vinne prinsessen og halve kongeriket. Prinsessa var så vrien og vrang i ord at ingen kunne målbinde henne, og derfor lovte kongen ut at den som kunne gjøre det, skulle få prinsessen og halve kongeriket attpå. Mange prøver, men ingen klarer å målbinde henne, så kongen sier at de som ikke klarer det, skal svimerkes på begge ørene. Mens Per, Pål og Askeladden er på vei til slottet, finner Askeladden mye rart på veien, som han plukker opp og tar meg seg videre. Når de kommer frem til slottet går de eldste brødrene inn først, men ingen av de klarer å målbinde henne. Til slutt går Askeladden inn, og ved hjelp av alt "søppelet" han tok med seg på veien, klarer han å målbinde prinsessen. Så eventyret ender med at Askeladden vinner Prinsessen og halve kongeriket.
Budskapet i eventyret er at den kloke og smarte vinner til slutt.
Kilder: Signatur - tekstsamlinga
Bilde hentet fra wikipedia.
Udugelige, offentlige ansatte
Kronikken ”Udugelige offentlige ansatte” av Dagfinn Nordbø ble publisert i Aftenposten 20.09.2009. Dagfinn Nordbø er en tekstforfatter og barnevernspedagog fra Oslo.
Temaet i ”Udugelige offentlige ansatte” er rett og slett at det finnes altfor mange udugelige offentlige ansatte her i Norge. Og målet med teksten må være å nå fram til de som kan gjøre noe med de udugelige offentlige ansatte, eller redusere antallet.
Dette er en argumenterende tekst der Norbø får fram sine subjektive meninger om de udugelige offentlige ansatte. Teksten begynner med at Dagfinn gjør narr annonsekampanjen GNIST. Han gir oss opplysninger om hvordan kampanjen er, noe som gjør at han virker troverdig. Videre forklarer han så at i den offentlige sektoren trengs det flere folk og siden det er så stor mangel på personell og få folk å velge mellom, blir de ansatte folk som ikke skulle ha hatt noe i den jobben å gjøre i det hele tatt. I teksten nevner han flere eksempler på negative opplevelser han har hatt og hørt om i den offentlige sektoren. Et eksempel er ” Da jeg besøkte en bekjent som var innlagt, observerte jeg ufaglærte som var så angstfylte at de var behandlingstrengende selv. En annen gang så jeg en hjelpepleier som var så overvektig at hun knapt kunne bevege seg.”
Han avslutter teksten med at ingen av de som jobber i den offentlige sektoren er testet om de er dyktige nok til å gjøre jobben. Deretter tar han opp igjen saken han startet teksten med, nemlig GNIST. Han sier at GNIST kanskje kan hjelpe noen få, men at de fleste ikke vil dra nytte av det de gjør.
Dagfinn Nordbø bruker mye eksempler, påstander og meninger som er litt ”på kanten” i teksten. Han har ikke konkrete bevis eller henvendelser til hvor informasjonen kommer fra, det gjør at han ikke fremstår så troverdig som han kunne blitt. Eksemplene han gir oss, er gode fordi de er slike vi kan kjenne oss igjen i. For eksempel eksempelet om hjelpepleieren. De aller fleste av oss har jo opplevd egne eksempler på dette. Nordbø sier også at mangel på motivasjon og kompetanse kan være grunner til at de ikke passer i jobbene. Han bruker også gjentakelser. ”Alle skal med” gjentar han flere ganger. Epos, patos og logos bruker han også i teksten.
Her kan du lese hele kronikken: http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3277957.ece
Temaet i ”Udugelige offentlige ansatte” er rett og slett at det finnes altfor mange udugelige offentlige ansatte her i Norge. Og målet med teksten må være å nå fram til de som kan gjøre noe med de udugelige offentlige ansatte, eller redusere antallet.
Dette er en argumenterende tekst der Norbø får fram sine subjektive meninger om de udugelige offentlige ansatte. Teksten begynner med at Dagfinn gjør narr annonsekampanjen GNIST. Han gir oss opplysninger om hvordan kampanjen er, noe som gjør at han virker troverdig. Videre forklarer han så at i den offentlige sektoren trengs det flere folk og siden det er så stor mangel på personell og få folk å velge mellom, blir de ansatte folk som ikke skulle ha hatt noe i den jobben å gjøre i det hele tatt. I teksten nevner han flere eksempler på negative opplevelser han har hatt og hørt om i den offentlige sektoren. Et eksempel er ” Da jeg besøkte en bekjent som var innlagt, observerte jeg ufaglærte som var så angstfylte at de var behandlingstrengende selv. En annen gang så jeg en hjelpepleier som var så overvektig at hun knapt kunne bevege seg.”
Han avslutter teksten med at ingen av de som jobber i den offentlige sektoren er testet om de er dyktige nok til å gjøre jobben. Deretter tar han opp igjen saken han startet teksten med, nemlig GNIST. Han sier at GNIST kanskje kan hjelpe noen få, men at de fleste ikke vil dra nytte av det de gjør.
Dagfinn Nordbø bruker mye eksempler, påstander og meninger som er litt ”på kanten” i teksten. Han har ikke konkrete bevis eller henvendelser til hvor informasjonen kommer fra, det gjør at han ikke fremstår så troverdig som han kunne blitt. Eksemplene han gir oss, er gode fordi de er slike vi kan kjenne oss igjen i. For eksempel eksempelet om hjelpepleieren. De aller fleste av oss har jo opplevd egne eksempler på dette. Nordbø sier også at mangel på motivasjon og kompetanse kan være grunner til at de ikke passer i jobbene. Han bruker også gjentakelser. ”Alle skal med” gjentar han flere ganger. Epos, patos og logos bruker han også i teksten.
Her kan du lese hele kronikken: http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3277957.ece
Analyse av Al Gore
I denne teksten blir vi kjent med Al Gore sitt nobelforedrag som han holdt i Oslo i 2007. Han fikk da Nobels fredspris sammen med FNs klimapanel. Han er en amerikansk politiker som ble visepresident, under president Bill Clinton fra 1993 til 2001.
Sjangeren på denne teksten er en tale, og tekstens målgruppe er menneskene som hører den. Hovedbudskapet i teksten er å forsøke å forbedre forurensingen på jorda, med den hensikt å overbevise de som ikke har forstått alvoret. Han ønsker også å oppfordre alle om å gjøre noe for å bevare vår, og de neste generasjoners fremtid.
Al Gore begynner høflig i talen sin, mye for å vise respekt, og vinne tillit. Han begynner med de som er ”høyest” oppe. ”Deres majesteter, Deres Kongelige Høyheter, ærede medlemmer av Den Norske Nobelkomité, eksellenser, mine damer og herrer.” Dette sier han for å nevne alle, slik at det skal bli mer personlig, at ingen skal føle seg utenfor. Han sier også at ”han ikke er perfekt” ved å forklare at han skulle ønske han var ”veltalende” nok til å tjene dette formålet mer effektivt og raskere. Da føler lytterne seg igjen i det, og føler seg mer på lik linje med han. I innledningen nevner han ingenting om krisen, men prøver å få med alle, å få alle til å fokusere før han begynner skikkelig.
Han forteller om krisesituasjonen verden står overfor når det kommer til den globale oppvarminga. Han fortsetter med å fortelle om alle flommene, brannene, smeltingen av isbreer, uttørkingen, utryddingen av dyrearter og stormene som har vært. Jordkloden vår får feber, og graden stiger etter hvert som at atmosfæren blir tynnere. Han prøver i talen sin å få lytterne til å føle noe. Snakker om alt det dårlige som har skjedd, slik at vi skal appellere til egne erfaringer og følelser, slik at det går ut over samvittigheten vår (patos). Han gir eksempler på at han har måttet jobbe hardt for komme dit han er i dag, for å fange oppmerksomheten til tilhørerne.
I hoveddelen bruker han både logos og patos på argumentene. Han sammenligner jorda med menneske (feber) for det vet de fleste hvordan føles. Han bruker også mye logiske forklaringer for å overbevise oss.
Han avslutter talen med å gjenta noe av det han sa i starten og si at vi står sammen, vi er en, og sammen skal vi forandre jorden.
Her er en link til talen:
http://www.yr.no/nyheter/1.4258890
Bilde hentet fra wikipedia.
En sammenligning av nasjonalsanger
Vi fikk i oppgave å sammenligne den norske, svenske, danske og samiske nasjonalsangene. Jeg vil skrive litt om hver enkelt sang, før jeg oppsummerer litt om alle fire til slutt.
Norges nasjonalsang er ”Ja, vi elsker” og er skrevet av Bjørnstjerne Bjørnson. Den er en hyllest til landet. Norge var jo i union med både Sverige og Danmark, så sangen handler mye om kampen for friheten. Gud beskyttet landet, slik at Norge vant sin rett, står det i sangen. Til slutt ble jo Norge en egen nasjon, og da var det viktig for befolkningen i landet vårt å få en egen nasjonalsang og egen grunnlov. Sangen viser sin takknemlighet til folket, og stolthet over landet.
Sveriges nasjonalsang er ”Du gamla, du fria”. Den beskriver landet, den fantastiske naturen og flotte fjell. Sverige var jo aldri okkupert, siden de alltid var nøytrale, så deres sang handler ikke så mye om at de måtte ”beskytte” landet sitt, som den danske og norske. Gud dukker opp i denne nasjonalsangen også. Det står ”med Gud skal jag kjempa for hem og for härd”. Det tror jeg betyr at også der har Gud vært og hjulpet landet til å bli slik det er.
”Det er et yndigt land” er Danmarks nasjonalsang. Den hyller deres fedreland, beskriver det fine landet, de fine bølgene ved sjøen. De står i den at for lenge siden var det harde kamper, men de kjempet for sitt land, og nå hviler deres ben. Den beskriver hvor flittige og resurssterke deres landsmenn er og skriver noe om at gamle Danmark skal bestå, så lenge bølgene er blå. Havet er mye omtalt i sangen, siden Danmark er omringet av det.
Nasjonalsangen til samen beskriver naturen i Nord. Geografi, årstid, værforhold og dyreliv er ting som samene føler seg veldig knyttet til, og det viser igjen i teksten. Samene har holdt ut mye undertrykkelse og tyranni, men samholdet står fortsatt sterkt. I Sangen hyller de stammen, og forfedrene. Sangen sier noe om at aldri skal samelandet overvinnes.
Det som går igjen i alle sangene er at alle landene har kjempet for sin frihet. Alle sangene er jo en slags ”skrytesang”. De beskriver hvor fantastiske, vakre og hvor bra landa sine er. Alle landa beskriver mye av naturen sin, men samene beskriver spesielt mye. Sverige beskriver landet sitt som veldig idyllisk, de står om sol, himmel, eng og fjell. Den norske og den danske viser sin takknemlighet til folket, mens den svenske forteller mer om hvor stolte de er over selve landet. Den svenske og norske henviser også til Gud, om hvordan han har berget landet og ledet folket, mens den danske henviser til ”Frøya”.
Her er linker til sangene:
http://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%A1mi_soga_l%C3%A1vlla
http://no.wikipedia.org/wiki/Ja,_vi_elsker_dette_landet
http://no.wikipedia.org/wiki/Du_gamla,_du_fria
http://no.wikipedia.org/wiki/Der_er_et_yndigt_land
Norges nasjonalsang er ”Ja, vi elsker” og er skrevet av Bjørnstjerne Bjørnson. Den er en hyllest til landet. Norge var jo i union med både Sverige og Danmark, så sangen handler mye om kampen for friheten. Gud beskyttet landet, slik at Norge vant sin rett, står det i sangen. Til slutt ble jo Norge en egen nasjon, og da var det viktig for befolkningen i landet vårt å få en egen nasjonalsang og egen grunnlov. Sangen viser sin takknemlighet til folket, og stolthet over landet.
Sveriges nasjonalsang er ”Du gamla, du fria”. Den beskriver landet, den fantastiske naturen og flotte fjell. Sverige var jo aldri okkupert, siden de alltid var nøytrale, så deres sang handler ikke så mye om at de måtte ”beskytte” landet sitt, som den danske og norske. Gud dukker opp i denne nasjonalsangen også. Det står ”med Gud skal jag kjempa for hem og for härd”. Det tror jeg betyr at også der har Gud vært og hjulpet landet til å bli slik det er.
”Det er et yndigt land” er Danmarks nasjonalsang. Den hyller deres fedreland, beskriver det fine landet, de fine bølgene ved sjøen. De står i den at for lenge siden var det harde kamper, men de kjempet for sitt land, og nå hviler deres ben. Den beskriver hvor flittige og resurssterke deres landsmenn er og skriver noe om at gamle Danmark skal bestå, så lenge bølgene er blå. Havet er mye omtalt i sangen, siden Danmark er omringet av det.
Nasjonalsangen til samen beskriver naturen i Nord. Geografi, årstid, værforhold og dyreliv er ting som samene føler seg veldig knyttet til, og det viser igjen i teksten. Samene har holdt ut mye undertrykkelse og tyranni, men samholdet står fortsatt sterkt. I Sangen hyller de stammen, og forfedrene. Sangen sier noe om at aldri skal samelandet overvinnes.
Det som går igjen i alle sangene er at alle landene har kjempet for sin frihet. Alle sangene er jo en slags ”skrytesang”. De beskriver hvor fantastiske, vakre og hvor bra landa sine er. Alle landa beskriver mye av naturen sin, men samene beskriver spesielt mye. Sverige beskriver landet sitt som veldig idyllisk, de står om sol, himmel, eng og fjell. Den norske og den danske viser sin takknemlighet til folket, mens den svenske forteller mer om hvor stolte de er over selve landet. Den svenske og norske henviser også til Gud, om hvordan han har berget landet og ledet folket, mens den danske henviser til ”Frøya”.
Her er linker til sangene:
http://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%A1mi_soga_l%C3%A1vlla
http://no.wikipedia.org/wiki/Ja,_vi_elsker_dette_landet
http://no.wikipedia.org/wiki/Du_gamla,_du_fria
http://no.wikipedia.org/wiki/Der_er_et_yndigt_land
Abonner på:
Innlegg (Atom)
